Jahnsen argumenterer for at retorikken som preger menneskehandelsfeltet og ny-ord som «exit-strategier» tåkelegger det faktum at politikken, slik den praktiseres, preges av at tradisjonelle velferdsstatlige verdier må vike i møte med restriktive innvandringspolitiske hensyn og at dette gjør at politikken implementeres selektivt, i den forstand at repressive maktformer først og fremst rettes mot utenlandske statsborgere.